Are you over 18 and want to see adult content?
More Annotations
![A complete backup of https://minutzamene.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/09c7d3b0-c1f7-4a88-9714-8966033be432.png)
A complete backup of https://minutzamene.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://casaa.org](https://www.archivebay.com/archive6/images/10348861-a234-4c40-95d3-2fe0b01a0a52.png)
A complete backup of https://casaa.org
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://pravmir.ru](https://www.archivebay.com/archive6/images/66eb4ca1-d6d9-4d5e-93f0-34626078f6c0.png)
A complete backup of https://pravmir.ru
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://bargu.by](https://www.archivebay.com/archive6/images/335d19ab-c3af-4a68-bdf6-b5a1dc3f6613.png)
A complete backup of https://bargu.by
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://empirejustice.org](https://www.archivebay.com/archive6/images/66a99116-026c-4f33-b4ee-74e174cd0ebc.png)
A complete backup of https://empirejustice.org
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://mycbet.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/52b51a3a-7793-495c-81ab-aeef30169e5c.png)
A complete backup of https://mycbet.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://youthchg.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/bc57c3d1-5842-4b5f-89ad-15602a1a58d6.png)
A complete backup of https://youthchg.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://praxis-cordes.de](https://www.archivebay.com/archive6/images/340d1aa3-7926-440b-ad65-027d9e0f9604.png)
A complete backup of https://praxis-cordes.de
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://subsidesports.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/e8a7c0fe-2d25-49dd-adf0-e0db49ef532c.png)
A complete backup of https://subsidesports.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://juliadiets.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/89c1db90-0274-401b-a4d9-60a66fe018b7.png)
A complete backup of https://juliadiets.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://theinformationminister.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/d2714fee-9293-4d18-ad21-fe972878c759.png)
A complete backup of https://theinformationminister.com
Are you over 18 and want to see adult content?
Favourite Annotations
![A complete backup of https://asianwomenonline.org](https://www.archivebay.com/archive6/images/4429894d-8a84-4620-9270-945031c70ce2.png)
A complete backup of https://asianwomenonline.org
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://iamsahararose.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/ee4bc8c3-95f0-412f-9f03-b37c23e25ca9.png)
A complete backup of https://iamsahararose.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://cheaptoryburchoutlet.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/141f78ca-ef16-43a4-8ccf-bb2d5bdc9fe6.png)
A complete backup of https://cheaptoryburchoutlet.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://platypus.asn.au](https://www.archivebay.com/archive6/images/f09fbc32-f33e-4f4a-9bc0-54f93aa86fc7.png)
A complete backup of https://platypus.asn.au
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://tunefind.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/7b277b4c-2b6c-4b47-8028-ae3783e5a24b.png)
A complete backup of https://tunefind.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://kvmr.org](https://www.archivebay.com/archive6/images/15d2a94e-bcf4-47c7-b023-41774ac24dfb.png)
A complete backup of https://kvmr.org
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://lutronic.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/1abefb73-c7a4-4be1-a726-d71a7cd5c102.png)
A complete backup of https://lutronic.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://pfhoo.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/15346e4a-ed6b-4206-8643-d811c6f9c4a4.png)
A complete backup of https://pfhoo.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://bekiapadres.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/80aae70b-d748-4f12-9001-d2a9e0a9fad3.png)
A complete backup of https://bekiapadres.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://infowine.com](https://www.archivebay.com/archive6/images/8b4bf7bb-48d1-4d9b-a84b-086170c6e652.png)
A complete backup of https://infowine.com
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://defender2.net](https://www.archivebay.com/archive6/images/80be4a3c-ebe7-470a-8e12-94692aa0478f.png)
A complete backup of https://defender2.net
Are you over 18 and want to see adult content?
![A complete backup of https://eenmanierom.nl](https://www.archivebay.com/archive6/images/77a9c769-bb0f-4ee5-8d9a-bd798863fcf5.png)
A complete backup of https://eenmanierom.nl
Are you over 18 and want to see adult content?
Text
SPRÃ…KRÃ…DET
Språkrådet - informasjon om norsk språk, bokmål og nynorsk, reglar og råd, øvingar, språkhistorie, språkvern THE LORD'S PRAYER IN NORWEGIAN La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.FORKORTELSER
Vanlige forkortelser. Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstår. Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum. Det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mål (cm) og vekt (kg). I sammensetninger får forkortelser bindestrek (tv-program). SEMIKOLON - SPRAKRADET.NO Semikolon er en mellomting mellom et punktum og et komma og må ikke blandes sammen med kolon. Et lite opphold. Semikolon brukes til å lage et lite opphold mellom helsetninger (hovedsetninger) som hører nær sammen, for å understreke den nære sammenhengen mellom dem. I går hadde vi oksestek; i dag blir det nok lapskaus. JAMSTILLINGSVEDTAKET Jamstillingsvedtaket. Tirsdag 12. mai er det nøyaktig 135 år siden Stortinget gjorde vedtak om å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», eller å jamstille skriftspråkene nynorsk og bokmål, som vi ville sagt i dag. Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdigemålformer som
HERMETEIKN - SPRAKRADET.NO Hermeteikn kan brukast kring ord og uttrykk som er utanom det vanlege, som vi ikkje gÃ¥r god for sjølve, eller som vi bruker med atterhald eller ironisk: Dette er «gefundenes fressen» for avisene. Dette var «Ã¸ye» godt! Her har du «rydda» fint, ser det ut til.LOVHENVISNINGER
Der en lov eller forskrift nevnes i en annen lov eller forskrift, skal tittelen være den samme som vi finner på lovdata.no, altså i den opprinnelige målformen. Har du spørsmål om lover, lovteknikk og lovhenvisninger, kan du ta kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet. LEDER: SPRÅK OG MAKT Leder: Språk og makt. I sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen (2003) er det et eget kapittel som handler om språket. Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Begreper og meningskategorier former oppfatninger av virkeligheten, påkaller følelser og gir assosiasjoner. BINDESTREK - SPRAKRADET.NO Bindestrek som letter lesingen. Ord på samme linje kan deles opp med bindestrek for å lette lesingen, men det er vanligst i bøker for lave klassetrinn: statstjenestemanns-organisasjoner, skole-elev, diva-aktig. Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten: trafikk-kork ellertrafikkork.
INTERVJUET: NORWEGIAN WOODSEE MORE ON SPRAKRADET.NOSPRÃ…KRÃ…DET
Språkrådet - informasjon om norsk språk, bokmål og nynorsk, reglar og råd, øvingar, språkhistorie, språkvern THE LORD'S PRAYER IN NORWEGIAN La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.FORKORTELSER
Vanlige forkortelser. Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstår. Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum. Det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mål (cm) og vekt (kg). I sammensetninger får forkortelser bindestrek (tv-program). SEMIKOLON - SPRAKRADET.NO Semikolon er en mellomting mellom et punktum og et komma og må ikke blandes sammen med kolon. Et lite opphold. Semikolon brukes til å lage et lite opphold mellom helsetninger (hovedsetninger) som hører nær sammen, for å understreke den nære sammenhengen mellom dem. I går hadde vi oksestek; i dag blir det nok lapskaus. JAMSTILLINGSVEDTAKET Jamstillingsvedtaket. Tirsdag 12. mai er det nøyaktig 135 år siden Stortinget gjorde vedtak om å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», eller å jamstille skriftspråkene nynorsk og bokmål, som vi ville sagt i dag. Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdigemålformer som
HERMETEIKN - SPRAKRADET.NO Hermeteikn kan brukast kring ord og uttrykk som er utanom det vanlege, som vi ikkje gÃ¥r god for sjølve, eller som vi bruker med atterhald eller ironisk: Dette er «gefundenes fressen» for avisene. Dette var «Ã¸ye» godt! Her har du «rydda» fint, ser det ut til.LOVHENVISNINGER
Der en lov eller forskrift nevnes i en annen lov eller forskrift, skal tittelen være den samme som vi finner på lovdata.no, altså i den opprinnelige målformen. Har du spørsmål om lover, lovteknikk og lovhenvisninger, kan du ta kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet. LEDER: SPRÅK OG MAKT Leder: Språk og makt. I sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen (2003) er det et eget kapittel som handler om språket. Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Begreper og meningskategorier former oppfatninger av virkeligheten, påkaller følelser og gir assosiasjoner. BINDESTREK - SPRAKRADET.NO Bindestrek som letter lesingen. Ord på samme linje kan deles opp med bindestrek for å lette lesingen, men det er vanligst i bøker for lave klassetrinn: statstjenestemanns-organisasjoner, skole-elev, diva-aktig. Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten: trafikk-kork ellertrafikkork.
INTERVJUET: NORWEGIAN WOODSEE MORE ON SPRAKRADET.NOFORKORTELSER
Vanlige forkortelser. Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstår. Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum. Det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mål (cm) og vekt (kg). I sammensetninger får forkortelser bindestrek (tv-program).TAKK OG SPRÅKLOV
Takk og språklov. (12.4.21) Norge har fått ny språklov. Den vil gi bedre sørvis fra staten og styrke den enkeltes rettigheter, og den vil bidra til å ta vare på språkmangfoldet. Språkrådetgratulerer.
LOVHENVISNINGER
Der en lov eller forskrift nevnes i en annen lov eller forskrift, skal tittelen være den samme som vi finner på lovdata.no, altså i den opprinnelige målformen. Har du spørsmål om lover, lovteknikk og lovhenvisninger, kan du ta kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet. BINDESTREK - SPRAKRADET.NO Bindestrek som letter lesingen. Ord på samme linje kan deles opp med bindestrek for å lette lesingen, men det er vanligst i bøker for lave klassetrinn: statstjenestemanns-organisasjoner, skole-elev, diva-aktig. Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten: trafikk-kork ellertrafikkork.
DE ELLER DEM
På bokmål er det personlige pronomenet i tredje person flertall de – dem (genitiv deres).Hovedregelen er at de brukes når pronomenet er subjekt i setningen, og at dem brukes når det er objekt eller står som styring til en preposisjon. RASJONALE - SPRAKRADET.NO rasjonale (et rasjonale – flere rasjonaler) ‘tilgrunnliggende begrepsapparat; samlede prinsipper; fornuftsgrunnlag’ I skandinaviske ordbøker frå engelsk står ordet forklart om lag på denne måten: ‘logisk begrunnelse, fornuftsgrunnlag; resonnerendeforklaring
S-GENITIV - SPRAKRADET.NO Ved særnamn er s-genitiv vanleg: Noregs land, Noregs Bank, Vinjes skrifter, Ibsens skodespel. Ved samnamn i ubunden form eintal og fleirtal er det òg vanleg å nytte s-genitiv: lang dags ferd mot natt, i manns minne. I uttrykk for tid og mål: eit års arbeid, tre kilometers veg, ei vekes tid.TALL, TID OG DATO
Nøyaktige klokkeslett kan skrives enten som kl. 14.05.02,3 eller kl. 14:05:02,3, det vil si med timer, minutter, sekunder og tidels sekunder. Ved tidtaking blir det enten 15.46,6 eller 15:46,6, det vil si 15 minutter og 46,6 sekunder. Tidsrom. RISIKOAR ELLER RISIKI? Svar. Risiko har regelrett hankjønnsbøying, risikoar, risikoane på nynorsk og risikoer, risikoene på bokmål.. Det har vore den vanlege forma i over hundre år, sjå til dømes i Om Christiania Husforsikring (1866). Norsk Riksmålsordbok fører opp risikoer som den einaste fleirtalsforma. Forma risiki, med endinga -i som i italiensk, er altså ikkje korrekt etter norsk rettskriving. HENRIK WERGELAND OM SPRÅKET Henrik Wergeland om språket. Henrik Wergeland (1808–1845) var ein aktiv deltakar i den gryande språkdebatten i Noreg, som på 1830-talet for første gong begynte å rette seg konkret inn på korleis substansen i det norske språket skulle vere. Fram til da hadde det mest gått på spørsmålet om fellesspråket med Danmarkskulle kallast
SPRÃ…KRÃ…DET
Språkrådet - informasjon om norsk språk, bokmål og nynorsk, reglar og råd, øvingar, språkhistorie, språkvernFORKORTELSER
Vanlige forkortelser. Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstÃ¥r. Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum. Det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mÃ¥l (cm) og vekt (kg). I sammensetninger fÃ¥r forkortelser bindestrek (tv-program). HERMETEIKN - SPRAKRADET.NO Hermeteikn kan brukast kring ord og uttrykk som er utanom det vanlege, som vi ikkje gÃ¥r god for sjølve, eller som vi bruker med atterhald eller ironisk: Dette er «gefundenes fressen» for avisene. Dette var «Ã¸ye» godt! Her har du «rydda» fint, ser det ut til. S-GENITIV - SPRAKRADET.NO Ved særnamn er s-genitiv vanleg: Noregs land, Noregs Bank, Vinjes skrifter, Ibsens skodespel. Ved samnamn i ubunden form eintal og fleirtal er det òg vanleg Ã¥ nytte s-genitiv: lang dags ferd mot natt, i manns minne. I uttrykk for tid og mÃ¥l: eit Ã¥rs arbeid, tre kilometers veg, ei vekes tid. LEDER: SPRÃ…K OG MAKT Leder: SprÃ¥k og makt. I sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen (2003) er det et eget kapittel som handler om sprÃ¥ket. Her heter det bl.a.: «SprÃ¥k er makt. Begreper og meningskategorier former oppfatninger av virkeligheten, pÃ¥kaller følelser og gir assosiasjoner. INTERVJUET: NORWEGIAN WOODSEE MORE ON SPRAKRADET.NO TANKESTREK - SPRAKRADET Tankestrek ved tall, tid og rom. Tankestrek brukes for Ã¥ angi ytterpunkter i tid og rom, tallomrÃ¥der og forhold mellom motpoler, partnere o.l. Streken svarer i slike tilfeller til fra til, mellom og. Her skal det ikke være mellomrom pÃ¥ hver side av tankestreken. 1. mai–10. september. Ã¥rene 1349–54.TENKJE KOFFERT
Svar. Vi kan ikkje svare sikkert på det. Den mest rimelege teorien er den som Tone Tryti gjev att i boka Norsk slang. Koffert er då ein godt kamuflert metafor for det kvinnelege kjønnsorganet.. Flere bilder brukt om kvinner står det freudianske drømmesymbolspråket nær, idet de betegner gjenstander man kan putte noe i, som tine, taske, dåse, skrin og skreppe. KOR DAVID KJØPTE ØLET Svar. Det er det ingen som veit sikkert. Det sikraste ein kan seia, er at det ikkje handlar om kong David i Bibelen. Ein nyttar uttrykket når ein vil fortelja korleis noko heng i hop, eller visa korleis noko bør gjerast: vise/lære/fortelle noen hvor David kjøpte ølet | la noen få vite hvor David kjøpte ølet. RETTSKRIVNINGSENDRINGENE I 2005SPRÅKRÅDET
Språkrådet - informasjon om norsk språk, bokmål og nynorsk, reglar og råd, øvingar, språkhistorie, språkvernFORKORTELSER
Vanlige forkortelser. Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstÃ¥r. Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum. Det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mÃ¥l (cm) og vekt (kg). I sammensetninger fÃ¥r forkortelser bindestrek (tv-program). HERMETEIKN - SPRAKRADET.NO Hermeteikn kan brukast kring ord og uttrykk som er utanom det vanlege, som vi ikkje gÃ¥r god for sjølve, eller som vi bruker med atterhald eller ironisk: Dette er «gefundenes fressen» for avisene. Dette var «Ã¸ye» godt! Her har du «rydda» fint, ser det ut til. S-GENITIV - SPRAKRADET.NO Ved særnamn er s-genitiv vanleg: Noregs land, Noregs Bank, Vinjes skrifter, Ibsens skodespel. Ved samnamn i ubunden form eintal og fleirtal er det òg vanleg Ã¥ nytte s-genitiv: lang dags ferd mot natt, i manns minne. I uttrykk for tid og mÃ¥l: eit Ã¥rs arbeid, tre kilometers veg, ei vekes tid. LEDER: SPRÃ…K OG MAKT Leder: SprÃ¥k og makt. I sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen (2003) er det et eget kapittel som handler om sprÃ¥ket. Her heter det bl.a.: «SprÃ¥k er makt. Begreper og meningskategorier former oppfatninger av virkeligheten, pÃ¥kaller følelser og gir assosiasjoner. INTERVJUET: NORWEGIAN WOODSEE MORE ON SPRAKRADET.NO TANKESTREK - SPRAKRADET Tankestrek ved tall, tid og rom. Tankestrek brukes for Ã¥ angi ytterpunkter i tid og rom, tallomrÃ¥der og forhold mellom motpoler, partnere o.l. Streken svarer i slike tilfeller til fra til, mellom og. Her skal det ikke være mellomrom pÃ¥ hver side av tankestreken. 1. mai–10. september. Ã¥rene 1349–54.TENKJE KOFFERT
Svar. Vi kan ikkje svare sikkert på det. Den mest rimelege teorien er den som Tone Tryti gjev att i boka Norsk slang. Koffert er då ein godt kamuflert metafor for det kvinnelege kjønnsorganet.. Flere bilder brukt om kvinner står det freudianske drømmesymbolspråket nær, idet de betegner gjenstander man kan putte noe i, som tine, taske, dåse, skrin og skreppe. KOR DAVID KJØPTE ØLET Svar. Det er det ingen som veit sikkert. Det sikraste ein kan seia, er at det ikkje handlar om kong David i Bibelen. Ein nyttar uttrykket når ein vil fortelja korleis noko heng i hop, eller visa korleis noko bør gjerast: vise/lære/fortelle noen hvor David kjøpte ølet | la noen få vite hvor David kjøpte ølet. RETTSKRIVNINGSENDRINGENE I 2005DE ELLER DEM
PÃ¥ bokmÃ¥l er det personlige pronomenet i tredje person flertall de – dem (genitiv deres).Hovedregelen er at de brukes nÃ¥r pronomenet er subjekt i setningen, og at dem brukes nÃ¥r det er objekt eller stÃ¥r som styring til en preposisjon. SEMIKOLON - SPRAKRADET.NO Semikolon er en mellomting mellom et punktum og et komma og mÃ¥ ikke blandes sammen med kolon. Et lite opphold. Semikolon brukes til Ã¥ lage et lite opphold mellom helsetninger (hovedsetninger) som hører nær sammen, for Ã¥ understreke den nære sammenhengen mellom dem. I gÃ¥r hadde vi oksestek; i dag blir det nok lapskaus. S-GENITIV - SPRAKRADET.NO Ved særnamn er s-genitiv vanleg: Noregs land, Noregs Bank, Vinjes skrifter, Ibsens skodespel. Ved samnamn i ubunden form eintal og fleirtal er det òg vanleg Ã¥ nytte s-genitiv: lang dags ferd mot natt, i manns minne. I uttrykk for tid og mÃ¥l: eit Ã¥rs arbeid, tre kilometers veg, ei vekes tid. «NYORD» – SAMLESIDE PÃ¥ denne siden finner du en oversikt over SprÃ¥knytts spalte «Nyord», tilbake til 2001. NÃ¥r et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at SprÃ¥krÃ¥det gÃ¥r god for ordet. Dersom vi tilrÃ¥r eller rÃ¥r fra Ã¥ bruke et ord, vil vi nevne det uttrykkelig.LOVHENVISNINGER
Der en lov eller forskrift nevnes i en annen lov eller forskrift, skal tittelen være den samme som vi finner pÃ¥ lovdata.no, altsÃ¥ i den opprinnelige mÃ¥lformen. Har du spørsmÃ¥l om lover, lovteknikk og lovhenvisninger, kan du ta kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet. HERMETEIKN - SPRAKRADET.NO Hermeteikn kan brukast kring ord og uttrykk som er utanom det vanlege, som vi ikkje gÃ¥r god for sjølve, eller som vi bruker med atterhald eller ironisk: Dette er «gefundenes fressen» for avisene. Dette var «Ã¸ye» godt! Her har du «rydda» fint, ser det ut til.DA ELLER NÃ…R
Når du skal fortelje om noko som skjedde éin gong, i fortida, bruker du da: Da han kom, byrja vi å ete. Ho grein da ho høyrde kva som hadde hendt. Da eg oppdaga feilen, retta eg han med éin gong. Merk at du må sjå på verbet i leddsetninga som blir innleidd med da/når:Da eg budde i
BINDESTREK - SPRAKRADET.NO Bindestrek som letter lesingen. Ord på samme linje kan deles opp med bindestrek for å lette lesingen, men det er vanligst i bøker for lave klassetrinn: statstjenestemanns-organisasjoner, skole-elev, diva-aktig. Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten: trafikk-kork ellertrafikkork.
STOR ELLER LITEN FORBOKSTAV Avdelingar, etatar, komitear, nemnder, seksjonar, utval, prosjekt o.l. skal i regelen ha liten forbokstav. Liten forbokstav, også ved underskrifter og på visittkort. Institusjonar, organisasjonar o.l. (hovudregel): Det første leddet i namnet skal ha stor forbokstav. Resten har i regelen berre små bokstavar. DESIGNEN ELLER DESIGNET? Eg ser at både designen og designet er i bruk. Svar. Til nyleg har det vore å rekna som berre eit hankjønnsord: ein design – designen – designar – designane (nynorsk) en design – designen – designer – designene (bokmål) Dette har før vore overveldande mykje vanlegare enn inkjekjønnsvarianten.SPRÅKRÅDET
Språkrådet - informasjon om norsk språk, bokmål og nynorsk, reglar og råd, øvingar, språkhistorie, språkvern THE LORD'S PRAYER IN NORWEGIAN La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.FORKORTELSER
Vanlige forkortelser. Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstår. Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum. Det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mål (cm) og vekt (kg). I sammensetninger får forkortelser bindestrek (tv-program). LEDER: SPRÅK OG MAKT Leder: Språk og makt. I sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen (2003) er det et eget kapittel som handler om språket. Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Begreper og meningskategorier former oppfatninger av virkeligheten, påkaller følelser og gir assosiasjoner. JAMSTILLINGSVEDTAKET Jamstillingsvedtaket. Tirsdag 12. mai er det nøyaktig 135 år siden Stortinget gjorde vedtak om å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», eller å jamstille skriftspråkene nynorsk og bokmål, som vi ville sagt i dag. Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdigemålformer som
S-GENITIV - SPRAKRADET.NO Ved særnamn er s-genitiv vanleg: Noregs land, Noregs Bank, Vinjes skrifter, Ibsens skodespel. Ved samnamn i ubunden form eintal og fleirtal er det òg vanleg å nytte s-genitiv: lang dags ferd mot natt, i manns minne. I uttrykk for tid og mål: eit års arbeid, tre kilometers veg, ei vekes tid. INTERVJUET: NORWEGIAN WOODSEE MORE ON SPRAKRADET.NO ETTERSOM, ETTER SOM OG ALT ETTER SOM Svar. Både ettersom og etter som er rett, men tydinga er ulik. Stutt sagt er ettersom ‘fordi’ og etter som ‘etter kvart som’.. Meir utbrodert: ettersom = sidan, fordi: ettersom det er fredag, har vi fri i morgon. etter som 1 alt etter (s)om, avhengig av om: dei var ute eller inne etter som det var dårleg eller godt vêr. etter som 2 etter det som, i samsvar med det som: etter som deiRIS BAK SPEGELEN
Riset (til kosting eller rising) var altså ein av dei bruksgjenstandane som kunne finnast bak spegelen. Eit gammalt døme finn vi hjå H.C. Andersen (sjå nedst på s. 227). I dansk-norsk er riset bag spejlet / riset bak speilet eit gammalt ordlag, medan riset bak spegelen (gjerne uttalt /speielen/) dukkar seinare opp ilandsmål/nynorsk.
KOR DAVID KJØPTE ØLET Svar. Det er det ingen som veit sikkert. Det sikraste ein kan seia, er at det ikkje handlar om kong David i Bibelen. Ein nyttar uttrykket når ein vil fortelja korleis noko heng i hop, eller visa korleis noko bør gjerast: vise/lære/fortelle noen hvor David kjøpte ølet | la noen få vite hvor David kjøpte ølet.SPRÅKRÅDET
Språkrådet - informasjon om norsk språk, bokmål og nynorsk, reglar og råd, øvingar, språkhistorie, språkvern THE LORD'S PRAYER IN NORWEGIAN La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.FORKORTELSER
Vanlige forkortelser. Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstår. Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum. Det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mål (cm) og vekt (kg). I sammensetninger får forkortelser bindestrek (tv-program). LEDER: SPRÅK OG MAKT Leder: Språk og makt. I sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen (2003) er det et eget kapittel som handler om språket. Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Begreper og meningskategorier former oppfatninger av virkeligheten, påkaller følelser og gir assosiasjoner. JAMSTILLINGSVEDTAKET Jamstillingsvedtaket. Tirsdag 12. mai er det nøyaktig 135 år siden Stortinget gjorde vedtak om å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», eller å jamstille skriftspråkene nynorsk og bokmål, som vi ville sagt i dag. Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdigemålformer som
S-GENITIV - SPRAKRADET.NO Ved særnamn er s-genitiv vanleg: Noregs land, Noregs Bank, Vinjes skrifter, Ibsens skodespel. Ved samnamn i ubunden form eintal og fleirtal er det òg vanleg å nytte s-genitiv: lang dags ferd mot natt, i manns minne. I uttrykk for tid og mål: eit års arbeid, tre kilometers veg, ei vekes tid. INTERVJUET: NORWEGIAN WOODSEE MORE ON SPRAKRADET.NO ETTERSOM, ETTER SOM OG ALT ETTER SOM Svar. Både ettersom og etter som er rett, men tydinga er ulik. Stutt sagt er ettersom ‘fordi’ og etter som ‘etter kvart som’.. Meir utbrodert: ettersom = sidan, fordi: ettersom det er fredag, har vi fri i morgon. etter som 1 alt etter (s)om, avhengig av om: dei var ute eller inne etter som det var dårleg eller godt vêr. etter som 2 etter det som, i samsvar med det som: etter som deiRIS BAK SPEGELEN
Riset (til kosting eller rising) var altså ein av dei bruksgjenstandane som kunne finnast bak spegelen. Eit gammalt døme finn vi hjå H.C. Andersen (sjå nedst på s. 227). I dansk-norsk er riset bag spejlet / riset bak speilet eit gammalt ordlag, medan riset bak spegelen (gjerne uttalt /speielen/) dukkar seinare opp ilandsmål/nynorsk.
KOR DAVID KJØPTE ØLET Svar. Det er det ingen som veit sikkert. Det sikraste ein kan seia, er at det ikkje handlar om kong David i Bibelen. Ein nyttar uttrykket når ein vil fortelja korleis noko heng i hop, eller visa korleis noko bør gjerast: vise/lære/fortelle noen hvor David kjøpte ølet | la noen få vite hvor David kjøpte ølet.DE ELLER DEM
På bokmål er det personlige pronomenet i tredje person flertall de – dem (genitiv deres).Hovedregelen er at de brukes når pronomenet er subjekt i setningen, og at dem brukes når det er objekt eller står som styring til en preposisjon. SEMIKOLON - SPRAKRADET.NO Semikolon er en mellomting mellom et punktum og et komma og må ikke blandes sammen med kolon. Et lite opphold. Semikolon brukes til å lage et lite opphold mellom helsetninger (hovedsetninger) som hører nær sammen, for å understreke den nære sammenhengen mellom dem. I går hadde vi oksestek; i dag blir det nok lapskaus. BINDESTREK - SPRAKRADET.NO Bindestrek som letter lesingen. Ord på samme linje kan deles opp med bindestrek for å lette lesingen, men det er vanligst i bøker for lave klassetrinn: statstjenestemanns-organisasjoner, skole-elev, diva-aktig. Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten: trafikk-kork ellertrafikkork.
«NYORD» – SAMLESIDE PÃ¥ denne siden finner du en oversikt over SprÃ¥knytts spalte «Nyord», tilbake til 2001. NÃ¥r et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at SprÃ¥krÃ¥det gÃ¥r god for ordet. Dersom vi tilrÃ¥r eller rÃ¥r fra Ã¥ bruke et ord, vil vi nevne det uttrykkelig. ETTERSOM, ETTER SOM OG ALT ETTER SOM Svar. BÃ¥de ettersom og etter som er rett, men tydinga er ulik. Stutt sagt er ettersom ‘fordi’ og etter som ‘etter kvart som’.. Meir utbrodert: ettersom = sidan, fordi: ettersom det er fredag, har vi fri i morgon. etter som 1 alt etter (s)om, avhengig av om: dei var ute eller inne etter som det var dÃ¥rleg eller godt vêr. etter som 2 etter det som, i samsvar med det som: etter som dei NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE Dersom du er omfatta av regelverket og fikk første oppholdstillatelse etter 1. januar 2012, mÃ¥ du ta 600 timer. Arbeidsinnvandrere som ikke er omfatta av EØS/EFTA-regelverket, i alderen 16–55 Ã¥r, har plikt til Ã¥ ta 300 timer opplæring. STOR ELLER LITEN FORBOKSTAV Avdelingar, etatar, komitear, nemnder, seksjonar, utval, prosjekt o.l. skal i regelen ha liten forbokstav. Liten forbokstav, ogsÃ¥ ved underskrifter og pÃ¥ visittkort. Institusjonar, organisasjonar o.l. (hovudregel): Det første leddet i namnet skal ha stor forbokstav. Resten har i regelen berre smÃ¥ bokstavar. SKJEGGET I POSTKASSA Svar. I Snorre Evensberget og Dag Gundersens Bevingede ord heiter det at skjegget i postkassa (eller svensk: brevlÃ¥dan) er eit fellesnordisk uttrykk kjent frÃ¥ 1950-Ã¥ra om det Ã¥ koma i klemme, Ã¥ vera i knipe.Noko meir stÃ¥r det ikkje. Definisjonen i Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner verkar meir rÃ¥kande for norsk i dag: «ha mislykkes, sitte med ‘lang nese’ (ofte: fordi man har lattTENKJE KOFFERT
Svar. Vi kan ikkje svare sikkert på det. Den mest rimelege teorien er den som Tone Tryti gjev att i boka Norsk slang. Koffert er då ein godt kamuflert metafor for det kvinnelege kjønnsorganet.. Flere bilder brukt om kvinner står det freudianske drømmesymbolspråket nær, idet de betegner gjenstander man kan putte noe i, som tine, taske, dåse, skrin og skreppe. RETTSKRIVNINGSENDRINGENE I 2005 AV TOR GUTTU. Rettskrivningsendringene 2005 er den mest treffende betegnelsen for det som trådte i kraft 1. juli. Kaller man dem for korthets skyld «2005-reformen», som noen allerede gjør, og ser den som en helhet, skal man være klar over at den er av et ganske annetKontaktinformasjon
Open Menu
* Språkhjelp▼
* Skriveregler â–¼
* Eitt eller fleire ordâ–¼
* Forkortelser â–¼
* Kommaregler â–¼
* Lovhenvisninger â–¼* Mellomrom â–¼
* Orddeling ved linjeskiftâ–¼
* Stor eller liten forbokstavâ–¼
* Tall, tid og dato â–¼* Tegn â–¼
* Praktisk grammatikk â–¼ * Adjektiver og partisipperâ–¼
* Da eller når ▼
* De eller dem â–¼
* Grammatiske termarâ–¼
* Imperativ â–¼
* S-verb â–¼
* Ã… eller og â–¼
* Skriveråd ▼
* Feil bruk av ord og uttrykkâ–¼
* Formell e-post ▼ * Framande bokstavar ▼* Høflig form ▼
* Kjønnsbalansert språk ▼ * Navn på foretak ▼ * Namn på organisasjonar▼
* Navn på språk ▼ * Navn på statsorganer▼
* Navn på steder og personer▼
* Utanlandske stadnamnâ–¼
* Navn på stater
â–¼
* Norske bynavn
â–¼
* Historiske navn
â–¼
* Historiske navn: A–F * Historiske navn: G–N * Historiske navn: O–Å* Innbyggjarnamn
â–¼
* Navn på personer
â–¼
* Titlar på norske kongelege▼
* Transkripsjon av navnâ–¼
* Nynorskhjelp â–¼
* Ord på -heit
â–¼
* Rettleiing om konsekvent nynorskâ–¼
* Substantivtunge setningarâ–¼
* S-genitiv â–¼
* Aktiv og passiv
â–¼
* Verb som endar på -st▼
* Administrativ ordlisteâ–¼
* Ordlister â–¼
* Administrativ ordlisteâ–¼
* Datatermar â–¼
* Eponym i fysikk og kjemiâ–¼
* Kansellisten â–¼
* Nyttige hjelpemidlerâ–¼
* Ordbøker og nettressurser▼
* Ordlister og ordbøker til skulebruk▼
* Ord som kan takast inn i nynorske ordlisterâ–¼
* Retningslinjer
* Termlister og termbaserâ–¼
* Preposisjonsbruk â–¼* Punktlister â–¼
* På godt norsk – avløserord▼
* Norsk for engelsk
â–¼
* Sensitive ord â–¼
* Sjekkliste for skribentar ▼ * Stillingslysingar på nynorsk▼
* Retningslinjer for god tekstingâ–¼
* Transkripsjon av framande alfabetâ–¼
* Uttaleråd ▼
* Har du eit språkspørsmål?▼
* Søk i tidligere språksvar ▼* Språkarbeid▼
* Terminologi â–¼
* Termlister og termbaserâ–¼
* Termwiki â–¼
* Datatermar â–¼
* Slik lagar du ei termlisteâ–¼
* Rettleiing i terminologiarbeidâ–¼
* Skal du modellere omgrep?â–¼
* Hvem arbeider med terminologi i Norge?â–¼
* Nyttig informasjonâ–¼
* Fagmiljø
â–¼
* Fagordbøker
â–¼
* Fagstoff â–¼
* Kurs og undervisningâ–¼
* Rapportar og spørjeundersøkingar▼
* Standarder
â–¼
* Terminologen
â–¼
* Terminologiprosjekterâ–¼
* Termlosen
â–¼
* Termposten
â–¼
* Terminologiske tidsskriftâ–¼
* Terminologiens terminologiâ–¼
* Koronaterminologi ▼ * Munnbind og tøymunnbind▼
* Intensiv overvåking, intensivavdeling, intensivbehandling▼
* Respiratorbehandling, respiratorâ–¼
* Akutt lungesviktsyndromâ–¼
* Immunitet/flokkimmunitetâ–¼
* Slepp, brems og undertrykkâ–¼
* Språk i det offentlige ▼* Nynorskarbeid ▼
* Nynorsk øvingsrom▼
* MÃ¥llova â–¼
* Statusen til statsorganaâ–¼
* Viktige reglar
â–¼
* Rutiner for fastsetting av navn på statsorganer▼
* Klarspråk – hva og hvorfor?▼
* Klarspråksarbeid i andre land▼
* Nordiske klarspråkskonferanser * Klarspråk – hvordan?▼
* Nettstaden klarspråk.no ▼ * Klarspråkskurs ▼* Hjelpemiddel ▼
* Språkråd om lovspråk▼
* Forsking og høgare utdanning▼
* Veiviser for språkvalg i universitets- og høgskolesektoren▼
* Norsk fagspråk i sektoren▼
* Språkstrategiar i UH-sektoren▼
* Parallellspråkbruk i UH-sektoren▼
* Språksituasjonen i forsking og høgare utdanning▼
* Praktiske tips i konkrete situasjonerâ–¼
* Normering â–¼
* Retningslinjer for normeringâ–¼
* Rettskrivingsvedtakâ–¼
* Ord som kan takast inn i nynorske ordlisterâ–¼
* Skolen â–¼
* Språklige ressurser og verktøy▼
* Korleis bli betre i nynorskâ–¼
* Nettkurs i nynorsk â–¼ * Undervisningsopplegg om stadnamnâ–¼
* Stedsnavn â–¼
* Stedsnavntjenesten â–¼* Kvensk â–¼
* Klagenemnda
â–¼
* Navn i flerspråklige områder▼
* Kvenske stedsnavn
â–¼
* Kommunal navnsettingâ–¼
* Kommunene og stedsnavnlovenâ–¼
* Organisering av arbeidetâ–¼
* Kommunen som adressemyndighetâ–¼
* Navngivingsprinsipper for adressenavnâ–¼
* Nye stadnamn
â–¼
* Namn på byggjefelt▼
* Namn på skular, institusjonar o.l.▼
* Hvordan skal navna skrives?â–¼
* Saksgang
â–¼
* Skrivemåten av stedsnavn▼
* Hvorfor lov?
â–¼
* Regler for skrivemåten▼
* Saksbehandlingsreglerâ–¼
* Særlig om gårds- og bruksnavn▼
* Varierende skrivemåter av stedsnavn▼
* Om stadnamn â–¼
* Lær meir om namn ▼ * Nye kommunenavn ▼ * Utanlandske stadnamn▼
* Tilskottsordning
â–¼
* Språk og IKT ▼
* Språkteknologi og språkpolitikk▼
* Språkteknologi og universell utforming▼
* Grunnlagsressursar for språkteknologi▼
* Samarbeid med Nasjonalbiblioteketâ–¼
* Samarbeidspartnarar og internasjonalt samarbeidâ–¼
* Næringslivet ▼
* Språkvett for næringslivet▼
* Klarspråksprosjektet (nynorsk)▼
* Klarspråksprosjektet (bokmål)▼
* Språka våre▼
* Norsk â–¼
* Bokmål ▼
* Nynorsk â–¼
* Talemål ▼
* Normering â–¼
* Retningslinjer for normeringâ–¼
* Rettskrivingsvedtakâ–¼
* Rettskrivningsvedtak etter 2012 * Rettskrivningsvedtak 1962–2003 * Nyhetsbrev om rettskrivingsvedtak * Ord som kan takast inn i nynorske ordlister▼
* Nyord â–¼
* Faksimilebiblioteket ▼* Tegnspråk ▼
* HÃ¥ndalfabetene
â–¼
* Tohåndsalfabetet
â–¼
* Enhåndsalfabetet
â–¼
* Terminologiarbeid for tegnspråk▼
* Forslag til tegn – astronomi▼
* A
* D
* E
* F
* G
* H
* I
* J
* K
* L
* M
* N
* P
* R
* S
* T
* U
* V
* Forslag til tegn – juss▼
* A
* B
* D
* E
* F
* G
* H
* I
* K
* L
* M
* N
* O
* P
* R
* S
* T
* U
* V
* Ofte stilte spørsmål▼
* Lenker â–¼
* Minoritetsspråk ▼ * Språka i Norden ▼* Dansk ▼
* Finsk â–¼
* Færøysk ▼
* Grønlandsk ▼
* Islandsk â–¼
* Norsk â–¼
* Samisk â–¼
* Svensk â–¼
* Nordisk språkdeklarasjon▼
* Nordisk samarbeid
â–¼
* Språkpolitikk i nabolanda▼
* Språklige rettigheter▼* Norsk
â–¼
* MÃ¥llova
â–¼
* Klagerett
â–¼
* Statistikk
â–¼
* Rapport om målbruk▼
* Teiknspråk
â–¼
* Minoritetsspråk
â–¼
* Minoritetsspråkpakten▼
* Språkopplæring ▼* Opplæringslova
â–¼
* Norskopplæring for innvandrere▼
* Språklige rettigheter og plikter for innvandrere med fluktbakgrunn▼
* Nordisk språkkonvensjon▼
* Vi og vårt▼
* Om oss â–¼
* Kontakt â–¼
* Seksjoner og ansatteâ–¼
* Presse â–¼
* Pressebilder â–¼
* Logoer â–¼
* Medieoppslag â–¼
* Stilling ledig ▼ * Språkrådets postjournal ▼* Styret ▼
* Fagråd ▼
* Framtidsutvalget ▼ * Høyringssvar frå Språkrådet▼
* Høyringar frå Språkrådet▼
* Om nettsidene â–¼
* Historie i tre delar ▼* Språkrådet
â–¼
* Norsk språkråd
â–¼
* Norsk språknemnd
â–¼
* Kurs og arrangementer ▼ * Språkrådets kurs▼
* Nynorskkurs
â–¼
* Vilkår for tildeling av nynorskkurs* Klarspråkskurs
â–¼
* Terminologikurs
â–¼
* Nettkurset «Begrip begrepene!»▼
* Nettkurset «Oi, på nynorsk!»▼
* For opplæringsansvarlege▼
* For leiarar
â–¼
* For skribentar
â–¼
* Fakta om kurset
â–¼
* Nettkurset «Vegen til stadnamnet»▼
* Nynorsk øvingsrom▼
* Språkrådets kompetanseprøver▼
* Bokmålsprøven
â–¼
* Nynorskprøva
â–¼
* Språkrådets kalender▼
* Språkdagen ▼
* Publikasjoner â–¼
* Brosjyrar â–¼
* Godt språk i regelverk▼
* Kansellisten â–¼
* Klar, men aldri ferdigâ–¼
* Lærebokspråk ▼* Norsk i hundre!
â–¼
* Samandrag
â–¼
* Rapporter og undersøkelser▼
* Språknytt ▼
* Språknytt 1/2021
â–¼
* Språknytt 4/2020
â–¼
* Språknytt 3/2020
â–¼
* Språknytt 2/2020
â–¼
* Språknytt 1/2020
â–¼
* Språknytt 4/2019
â–¼
* Språknytt 3/2019
â–¼
* Språknytt 2/2019
â–¼
* Språknytt 1/2019
â–¼
* Språknytt 4/2018
â–¼
* Språknytt 3/2018
â–¼
* Språknytt 2/2018
â–¼
* Språknytt 1/2018
â–¼
* Språknytt 4/2017
â–¼
* Språknytt 3/2017
â–¼
* Språknytt 2/2017
â–¼
* Språknytt 1/2017
â–¼
* Språknytt 2016
â–¼
* Språknytt 4/2016
* Språknytt 3/2016
* Språknytt 2/2016
* Språknytt 1/2016
* Språknytt 2015
â–¼
* Språknytt 4/2015
* Språknytt 3/2015
* Språknytt 2/2015
* Språknytt 1/2015
* Språknytt 2014
â–¼
* Språknytt 4/2014
* Språknytt 3/2014
* Språknytt 2/2014
* Språknytt 1/2014
* Arkiv â–¼
* Språkrådets skrifter▼
* Språkstatus ▼
* Statsspråk ▼
* Statsspråk 1/2021▼
* Statsspråk 4/2020▼
* Statsspråk 3/2020▼
* Statsspråk 2/2020▼
* Statsspråk 1/2020▼
* Statsspråk 4/2019▼
* Statsspråk 3/2019▼
* Statsspråk 2/2019▼
* Statsspråk 1/2019▼
* Statsspråk 4/2018▼
* Statsspråk 3/2018▼
* Statsspråk 2/2018▼
* Statsspråk 1/2018▼
* Statsspråk 4/2017▼
* Statsspråk 3/2017▼
* Statsspråk 2/2017▼
* Statsspråk 1/2017▼
* Terminologen
â–¼
* Termlosen â–¼
* Termposten â–¼
* Termposten 2/2020
â–¼
* Termposten 1/2020
â–¼
* Termposten 2/2019
â–¼
* Termposten 1/2019
â–¼
* - Bestilling â–¼
* Prisar og kåringar ▼ * Godt navnevett ▼ * Klarspråksprisene ▼ * Kväänin kielipalkinto – kvensk språkpris▼
* Språkgledeprisen
â–¼
* Språkprisen ▼
* Tegnspråkprisen
â–¼
* Ã…rets ord â–¼
* Ã…rets nynorskkommuneâ–¼
* Stipend â–¼
* Tildelte stipend â–¼* Arkiv â–¼
* Aktuelt â–¼
* 2021 â–¼
* 2020 â–¼
* 2019 â–¼
* 2018 â–¼
* 2017 â–¼
* 2016 â–¼
* 2015 â–¼
* 2014 â–¼
* 2013 â–¼
* 2012 â–¼
* 2011 â–¼
* 2010 â–¼
* Aktuelt ord â–¼
SØK I ORDBØKENE
Les meir om ordbøkeneSPRÅKSPØRSMÅL?
Bla i alle svar
NYHEITER
No image
VELKOMMEN TIL DET NORDISKE SPRÅKMØTET 2021! (4.6.21) Vi inviterer til digitalt nordisk språkmøte på en skjerm nær deg 26. og 27. august. I år er temaet språkteknologi, og du får møte fagfolk fra hele Norden.No image
HØYRING OM RETNINGSLINJENE FOR NORMERING (3.6.21) Framlegg til reviderte retningslinjer for normering av bokmål og nynorsk er sendt ut til allmenn høyring. Fristen for høyringssvar er 15. august.No image
NETTKURS I STADNAMNARBEID OG STADNAMNLOVA (1.6.21) Har du ansvar for stadnamnsaker i kommunen du er tilsett i? Eller er du berre interessert i norske stadnamn, korleis dei blir behandla og kva for regelverk som ligg bak utfallet av stadnamnsaker? Du vil uansett ha god nytte av dette kurset.No image
STIPEND FRÅ SPRÅKRÅDET (1.6.21) Språkrådet deler ut stipend til mastergradsstudentar som skriv oppgåve om klarspråk eller nynorsk rettsspråk. Kvart stipend er på 25 000 kroner.No image
GI EU-INNVANDRERNE GRATIS OPPLÆRING I NORSK (26.5.21) Språkferdigheter er avgjørende for tilhørighet, livskvalitet og for å få uttelling for medbrakt kompetanse. Likevel har EU-borgere ingen lovpålagt rett til norskopplæring, og nesten 40 prosent av arbeidsinnvandrerne fra Polen og Litauen oppgir selv at de snakker dårlig norsk. Det er det på tide å gjøre noe med.No image
VIKARIAT SOM SEKSJONSSJEF (SØKNADSFRISTEN ER UTE) (19.5.21) Seksjonssjefen i seksjonen for fagspråk og språk i samfunn og høgare utdanning skal delta i eit lengre forskingsprosjekt. Vi treng derfor ein vikar for henne i perioden 1. august 2021 til 31.juli 2025.
Sjå fleire nyheiter TRENG DU SPRÅKHJELP?No image
VI BYR PÃ… SKRIVEREGLAR Â |Â PRAKTISK GRAMMATIKK Â |Â SKRIVERÃ…D| SKOLESTOFF
LETER DU ETTER FAGORD?No image
Prøv datatermlista vår eller Språkrådets termwiki . Se også oversikten over termlister og termbaserog forslag til
avløserord .
SPØRSMÅL OM MÅLLOVA?No image
Bli betre til å bruke og følgje lova. | Meld frå ved brot pålova
.
AKTUELLE KORONATERMERNo image
Her finner du en samling av korte tekster om aktuelle termer knyttet til koronasituasjonen og covid-19.GÃ¥ til samlesiden.
DU SPØR – VI SVARAR. PRØV EIT PERLEDYKK I SVARBASEN!No image
5 SISTE
Spillvarme og liknande på nynorsk Den amerikanske uavhengighetserklæringen på nynorsk Sammensetninger med egennavn Den såkalte Østfold-l-en Uttale av «professor» og andre ord på -or i flertall Sjå alle spørsmål og svar.KLARSPRÅK.NO
Vil du SKRIVE BETRE? Eller drive KLARSPRÅKSARBEID? På nettstaden klarspråk.no finn du SKRIVERÅD, døme på FORBETRA TEKSTAR, svadageneratorar og mykje anna nyttig og moro.TEIKNET DENNE VEKA
Your browser does not support the video tag.LEVE
No image
SPRÅKRÅDETS KALENDER Her finner du arrangementer Språkrådet står bak eller samarbeiderom.
Se hva som foregår
SØK I ORDBØKENE
Les meir om ordbøkene NETTKURS I STADNAMNARBEID OG STADNAMNLOVA Har du ansvar for stadnamnsaker i kommunen du er tilsett i? Eller er du berre interessert i norske stadnamn, korleis dei blir behandla og kva for regelverk som ligg bak utfallet av stadnamnsaker? Du vil uansett ha god nytte av dette kurset.* Til kurset
NETTKURS I TERMINOLOGI I kurset lærer du å analysere omgrep, skrive definisjonar og lage gode termar. Du får òg vite litt om korleis du kan organisere arbeidet med omgrep og terminologi.* Til kurset
NETTKURS I NYNORSK
Blir du usikker når du skal skrive nynorsk? I dette nettkurset får du verktøy som gjer deg tryggare på å bruke nynorsk iarbeidskvardagen.
* Til kurset
PUBLIKASJONER
Språknytt er Språkrådets tidsskrift. I siste nummer finner du blant annet følgende artikler:* Hrmf. Grr. Argh!
* Blant teknologer og telefonkataloger * Helsespråket må til behandling * Det måtte bli _koronaen_* Historia til orda
Les siste SpråknyttSE OGSÅ:
Statsspråk  | Termposten| Terminologen
Bestill publikasjonerUKAS SPRÃ…KRÃ…D
FORKORTELSER
Liste over forkortelser og symboler i allmennspråket. Les mer om forkortelserMEDIEOPPSLAG
Publisert 05.06.2021 VIL GÅ FOR KONSEKVENT BRUK AV O-ENDINGAR I LOKALE STADNAMN RSS 2.0 News feed from Retriever Norge AS Publisert 04.06.2021 SPRÅKRÅDET VIL HA JØLSTER PÅ KART Etter kommunesamanslåinga i Sunnfjord tok kommunestyrerepresentant Terje Johan Helgheim opp spørsmålet om ikkje det gamle kommunenamnet Jølster framleis bør vere synleg. RSS 2.0 News feed from Retriever Norge AS Publisert 04.06.2021 SPRÅKLOVEN GJØR DET LETTERE Å ARBEIDE FOR MINORITETSSPRÅKENE,MENER SPRÅKRÅDET
RSS 2.0 News feed from Retriever Norge ASFlere artikler
FØLG OSS I SOSIALE MEDIER*
Kontakt
Tlf.: 22 54 19 50
post@sprakradet.no
*
Postadresse
Postboks 1573 Vika
0118 Oslo
*
Besøksadresse
Observatoriegata 1 BOslo
*
a a a
Other languages
Informasjonskapsler
Details
Copyright © 2024 ArchiveBay.com. All rights reserved. Terms of Use | Privacy Policy | DMCA | 2021 | Feedback | Advertising | RSS 2.0